Bootlegs.no

Salinger på sengekanten

RFH — Sun, 15 Aug 2010 09:29:04 +0000

En 800 sider lang biografi (uautorisert, naturligvis) om J.D. Salinger er på vei, melder Newsweek. Mursteinen er ført i pennen av hollywoodregissør og manusforfatter Shane Salerno, i tospann med David Shields, bl.a. kjent som forfatter av manifestet Reality Hunger (Knopf, 2010). Salerno er tilbakeholden med å gi informasjon om innholdet i boken, men lover at vi vil komme til å få se en helt annen side av Salinger enn den vi tidligere har sett—noe som strengt tatt sier seg selv, i og med at vi de siste 40 årene ikke har sett noe til ham i det hele tatt! For øvrig må vel løftet allerede sies å være innfridd, i og med lekkasjen av dette smått sensasjonelle bildet av Salinger på sengekanten, der man bl.a. kan reflektere over den symboltunge ekstralåsen forfatteren har fått installert i soveromsdøren.

Så mye som vi hilser alt av salingerrelatert stoff velkommen, kan vi ikke hjelpe for at blikket blir hengende fast i ordene «a packed safe» i nevnte artikkel, der dette i forbifarten blir nevnt som forfatterens strengt bevoktede oppbevaringssted for upubliserte tekster. På tide å vekke opp den gamle røverkunsten skapsprenging, noen? Aner vi endelig begynnelsen på en lang og grundig bootleg series fra J.D. Salinger? Vi krysser i det minste fingrene for at 800 sider med biografisk materiale skal skape fornyet hunger etter den litterære produksjonen, som Salinger etter sigende holdt gående bak lukkede dører helt til han døde i fjor. Om de mange manglende brikkene i puslespillet om Glass-familien skulle begynne å dukke opp, er det bare å låse seg inne under leselampen, med ekstra lås.

Åpent fjøs

RFH — Sat, 14 Aug 2010 19:52:21 +0000

Klokka 16.00 lørdag ettermiddag, lukten av tennvæske driver rundt i tunet, på en mild og kantløs sensommervind. Det er rolig før middag — det er et av de hvite mellompunktene på programmet der man ikke har annet å gjøre enn å sette seg ned i alt det grønne og kaste seg på den første og beste tanken som melder seg. Og det er ikke så vanskelig, for dette er ikke et hvilket som helst blautgjødseldunstende trøndertun; på Loddgard i Melhus er det nemlig festival, og ved nabobordet sitter intet mindre enn den litterære headlineren, Tomas Espedal, og nipper til et glass med fjøsets vin. Taktfaste tramp høres inne fra låven, der et introduksjonskurs i pols er i full sving. Men denne bootleggeren har for anledningen inntatt et lune som minner mer om gårdskattens, der den smyger seg dovent rundt bordbeina og sender små, sultne mys bort mot grillen.

Bonderomantikk. Siden starten i 2002 har Fjøsfestivalen gradvis vokst seg større, og som enhver åtteåring med respekt for seg selv har den i år begynt å fatte interesse for litteratur. Samarbeidet med tidsskriftet Utflukt har fått hele ni håndplukkede unge forfattere til å trekke i fjøsvennlige klær og begi seg ut blant kornaksene for å dele sine tolkninger av begrepet «bonderomantikk» med melhusingene, og denne formiddagen inntok dessuten onkel Espedal selv fjøsscenen, i forfattersamtale med festivalens litteraturansvarlig, Ane Nydal. Og Espedal har man alltid noe å lære av, enten man er av den ene eller den andre herkomsten, det er i alle fall min teori, relativt spinkelt basert på hans evne til både å si ting jeg er helt uenig i, og ting som føles så riktige at jeg skulle ønske jeg kunne tappe dem på en liten flaske og oppbevare dem i medisinskapet til en tråkig dag.

Festival. Bootlegs sparker gjerne et spark for tilstelninger som setter kunsten i høysetet uten at hele bransjen samtidig følger med på lasset. På Loddgård fantes det hverken skjemmende forlagsstands eller vimsete sommervikarer fra Kulturnytt; stemningen var derimot avslappet og preget av samhold festivaldeltakerne i mellom, enten man var innlosjert i kårboligen eller campet i et telt ute i tunet. Vi takker for en helg som satte «festival» tilbake i litteraturfestival, og gleder oss allerede til neste litteraturonn om to år.

Tomasmedisinen (dei første dråpane)

admin — Sat, 14 Aug 2010 07:34:49 +0000

Eg var ein slik som dro då ting blei vanskelege. Alltid kunne eg bare reise meg og gå. Så døydde mora til ungane mine. Eg blei tvungen inn i eit hus som eg aldri ville ha valt å bu i. Men eg ville gi ungane mine nokre trygge rammer. Etterkvart begynte eg å trives som husmor. Det var eg og dei andre kvinnene. Eg var kanskje lykkeleg. Men barnet var ikkje nøgd. Ho sakna mora si. Men ho sakna også far sin.

Ein gong i tida sa eg til mine elevar: De må ikkje skrive ho, han, Ellen Nikolaisen. De må skrive EG. No seier eg: Skriv for guds skuld ikkje EG. Skriv han, ho, Ellen …

Eg trur eg sluttar å lese her. No merker eg at denne teksten er … notatboka mi.

haustkos

MK — Wed, 28 Jul 2010 18:31:38 +0000

bob’s bootlegsserie#9

Nuh, no, nå.

MK — Wed, 14 Jul 2010 13:04:00 +0000

“Men begge er enige om at de vil at boken skal oversettes til alle språk, og at boken kan nå familiene til hovedpersonene, presidenter og andre mektige folk rundt om i verden.”/ “Both agree that the book should be translated to *all* languages in the world, so it may reach families of the involved, *presidents* and other powerful people around the world”. no shit, dette skriver vi under på! Akkurat Nå til Chavez, til Fredrik Reinfelt, og til Michele Bachelet. Nå!