Klokka 16.00 lørdag ettermiddag, lukten av tennvæske driver rundt i tunet, på en mild og kantløs sensommervind. Det er rolig før middag — det er et av de hvite mellompunktene på programmet der man ikke har annet å gjøre enn å sette seg ned i alt det grønne og kaste seg på den første og beste tanken som melder seg. Og det er ikke så vanskelig, for dette er ikke et hvilket som helst blautgjødseldunstende trøndertun; på Loddgard i Melhus er det nemlig festival, og ved nabobordet sitter intet mindre enn den litterære headlineren, Tomas Espedal, og nipper til et glass med fjøsets vin. Taktfaste tramp høres inne fra låven, der et introduksjonskurs i pols er i full sving. Men denne bootleggeren har for anledningen inntatt et lune som minner mer om gårdskattens, der den smyger seg dovent rundt bordbeina og sender små, sultne mys bort mot grillen.
Bonderomantikk. Siden starten i 2002 har Fjøsfestivalen gradvis vokst seg større, og som enhver åtteåring med respekt for seg selv har den i år begynt å fatte interesse for litteratur. Samarbeidet med tidsskriftet Utflukt har fått hele ni håndplukkede unge forfattere til å trekke i fjøsvennlige klær og begi seg ut blant kornaksene for å dele sine tolkninger av begrepet «bonderomantikk» med melhusingene, og denne formiddagen inntok dessuten onkel Espedal selv fjøsscenen, i forfattersamtale med festivalens litteraturansvarlig, Ane Nydal. Og Espedal har man alltid noe å lære av, enten man er av den ene eller den andre herkomsten, det er i alle fall min teori, relativt spinkelt basert på hans evne til både å si ting jeg er helt uenig i, og ting som føles så riktige at jeg skulle ønske jeg kunne tappe dem på en liten flaske og oppbevare dem i medisinskapet til en tråkig dag.
Festival. Bootlegs sparker gjerne et spark for tilstelninger som setter kunsten i høysetet uten at hele bransjen samtidig følger med på lasset. På Loddgård fantes det hverken skjemmende forlagsstands eller vimsete sommervikarer fra Kulturnytt; stemningen var derimot avslappet og preget av samhold festivaldeltakerne i mellom, enten man var innlosjert i kårboligen eller campet i et telt ute i tunet. Vi takker for en helg som satte «festival» tilbake i litteraturfestival, og gleder oss allerede til neste litteraturonn om to år.